Zinai

De fem klassene

Inzhjenjer:ingenørene
Kolkhoz:hvitsnippsarbeidere
Kolkhozniki:blåsnippsarbeidere
Edinolichniki:bønder
Ploh:kasteløse

Zinai ble kolonisert av skipet Ark-25, fra den første serien med koloniseringsskip. Skipet var et samarbeidesproskjekt mellom Japan og Russland og satte ut i 2058. Som en del av den første koloniseringsbølgen kunne det ikke kjøre i overlysfart, og skulle dermed bruke 739 år på reisen til solsystemet sitt.

Zinais befolkning har inntil nylig bodd i kupler. Etter en blodig og langvarig revolusjon har de nå flyttet ut av kuplene og begynt utforskingen og utnyttelsen av verden utenfor ekvator. det er først i de siste årene at den zinaiske befolkningen har begynt å reise utenfor verdenen sin

Zinais befolkning er svært religiøse. De driver helgendyrkelse og krever skriftemål

Den zinaiske befolkningen har et strengt kastesystem basert på arbeidsplasser. Du bor i kollektiv med folk fra samme kaste, blir utdannet sammen med dem, bor i samme del av byen som dem, leker med dem osv. Det er minimalt med giftemål mellom kastene fordi den av høyest kaste blir automatisk del av den lavere kasten.

Tips hvis du møter en zinaisk person

Fakta om Finland

Noen nyttige ting å vite om Zinai

Matkultur

Da Zinai ikke er spesielt velegnet for landbruk, har befolkningen i all hovedsak levd på kunstig framstilt mat; i all hovedsak alge-protein tilsatt smak og farge. Som en konsekvens har Zinai aldri utviklet en matkultur i ordets rette forstand. Mat er en nødvendighet, ikke et nytelsesmiddel. Som en slags kompensasjon for dette har Zinai derimot rike tradisjoner knyttet til te, tobakk og alkohol. Folk samles ikke rund middagsbordet, men heller rundt en pipe, en flaske eller en kanne te.

Kjellerfester

Inntil nylig bodde befolkningen på Zinai utelukkende i forseglede kuppel-byer, med svært begrenset plass; høflighet og respekt for andre menneskers personlige rom er dermed en nødvendighet. Da man som oftest bor 10-15 mennesker sammen i et slags hybelkompleks, er det sjelden aktuelt å ta med seg folk hjem på fest. Som en konsekvens har det vokst fram en tradisjon for "kjellerfester", som på tross av navnet avholdes mer eller mindre hvor som helst, så lenge lokalet er lydisolert. Kjellerfester har en tendens til å være heller intense tilstelninger, med høy musikk, høy flaskeføring og mye bråk. Kvelden åpner som oftest med en eller annen form for arrangert underholdning, gjerne bryting, for så å som oftest utagere til flatfyll. Slagsmål er ikke uvanlig, og av mange ansett som en del av moroa. Kjellerfester er ansett av de fleste som en sunn og god måte å avreagere på, og det hører med til sjeldenhetene at folk som braker sammen på fest tar med seg bråket ut.

Religion

Religion er viktig for folket på Zinai. Rundt 85% av befolkningen anser seg selv for religiøse, og religionen er jevnt over en integrert del av folks hverdag. Mer eller mindre alle på Zinai som er religiøse sverger seg til en lokal religion som kun finnes der. Religionen er en salig blanding av elementer fra shintoisme, ortodoks kristendom, katolisisme og lokal overtro. Øverst i hierarkiet er Den Allmektige. Under Den Allmektige finnes Frelseren, som reddet Zinais befolkning fra den sikre undergang under Overfarten, mens befolkningen fortsatte bodde i Ark-skipene. Under Frelseren finnes Helgnene. Helgnene er en salig blanding av katolske helgner, figurer fra diverse andre Jord-religioner, og kjente skikkelser fra jorden som engang var (for eksempel Winston Churchill, Neil Armstrong etc). Hver Helgen har ansvar for en bestemt ting, og er de man ber til for råd og støtte. Nederst i hierarkiet finnes Åndene; folket på Zinai mener at alt maskinelt har ånder i seg. En maskin er ikke bare et redskap, den er et spirituelt vesen som må behandles med respekt. Det er en lang tradisjon for ikonmaleri på Zinai, og viktige maskiner (som romskip) er ofte vel behengt med diverse religiøst dingeldangel, og fortrinnsvis et skikkelig ikon eller to. En maskin som ikke lenger kan brukes skal heller aldri ødelegges; maskiner blir som oftest plukket fra hverandre og brukt om igjen i det uendelige, og når delene tilslutt kneler, blir de som oftest støpt om til små gudebilder eller lignende. Det er totalt uaktuelt å la en maskin eller noen del av den gå til spille

Logo fra et Zinaisk skip (56kB PNG)
Postkort fra Zinai (118kB PNG)

Revolusjonens forløp

Den ærefulle begynnelse: 150-160

I år 150 gjør Algebyen opprør mot styresmaktene. Hele byen blir gasset i hjel og Inzhjenjer velger å skylde på at de sprengte hull i kuppelen og satte i gang en massiv skremselspropaganda mot sprengningen av murene. Noen vitner forsøkte å spre ordet om at atmosfæren utenfor kuplene var levelig, men motstanden mot inzhjenjer var svak og spredt i disse årene. Noen motstandsorganisasjoner dannet, men ingen massepartier.

Tilstrammingen: 160-165

Inzhjenjer innskrenker muligheten for reise og møterett. Private kjellerfester forsøkt stoppet, og møtevirksomhet mellom klasser ulovliggjort. Revolusjonære organisasjoner har etablert seg, og for stadig økende støtte fra befolkningen grunnet frihetsberøvelsene regjeringen fører. Viktige ledere for revolusjonen i denne perioden var: Fredric Peterson (senere rikskansler), Maria Kravnistsj (senere president) og Alexandra Vankel (martyr og ikon).

Alexandratsjina: 165-180

Alexandra Vankel tatt til fange og henrettet i 165 i et forsøk på å sette et eksempel for folket. Resultatet blir et helt annet. Åpne kamper starter mellom revolusjonære og lojalister allerede i 166 som et svar på henrettelsen av Alexandra. Nikita Boyd (senere utenriksminister) blir en del av de revolusjonære styrkene.

Opptrappingen: 180-190

Kampene tilspisser seg. Skitnere taktikker fra regjeringens side. Massehenrettelser av krigsfanger og ny politikk åpner for tortur og stenger for fengselsstraff, kun dødsstraff for revolusjonær virksomhet. Store deler av befolkningen støtter opp om de revolusjonære. Shezka-styrkene blir formet. Disse var en liten spesialstyrke av fanebærere, det vil si en spesialtropp sammensatt av fortroppkjempere, villige til å gå lengre og satse mer for revolusjonen enn noen andre. De ble et folkeikon av brave unge.

De tusen skriks kampanje: 191-195

De revolusjonære hadde vunnet en del av kuplene som lå i mindre sentrale strøk, men regjeringens "ingen fanger-taktikk" førte til en desimering av de revolusjonære. Massemobiliseringen av befolkningen hadde begynt, samtidig som man tonet ned Shezka-styrkenes viktighet. Nå ble fokus lagt på enhvers mulighet til å hjelpe. Samtidig begynte Shezka-styrkenes oppgaver å forandre seg. De gikk fra å gjøre heltemodige handlinger for revolusjonen, til å utføre de handlingene som var nødvendige, men ikke ønskelige at det offentlige fikk høre om. I denne perioden svarte de revolusjonære på regjeringens "ingen fanger-taktikk" med samme mynt. I tillegg ble en rekke bomber, giftgasser og massemord av de rike utført av Shezka-styrkene. Denne kampanjen ble kalt de tusen skriks kampanje.

Konsolideringen: 195-198

Revolusjonen er over. Kuppelen rundt hovedstaden, Zinai 1, sprenges åpen. President Arnold Rice drepes av Gustava daSilva (algedyrker) med en knust flaske. DaSilva blir senere et popkulturelt ikon, spiller inn flere plater med kampsanger og utnevnes til kulturminister i den første revolusjonære regjeringen. Shezka-styrkene oppløses i 195 og soldatene får en romslig pensjon, statsbetalt leilighet og ukentlig oppfølging av psykiater for å kunne komme over de verste opplevelsene fra de tusen skriks kampanje. I slutten av 198 er rettsakene og konsolideringen av den nye verdenen ferdig.

Resultater fra revolusjonen:

Ikke alle er fornøyde med den nye verdenen. Sommeren 198 dreper en tidligere revolusjonshelt og korporal for Shezka-styrkene utenriksminister Nikita Boyd slik en overløper for revolusjonen skal drepes. Saken ble dysset ned, og det ble forsøkt holdt skjult at det var en av revolusjonsheltene som drepte han. Allikevel går det rykter, og de som ligger til venstre for revolusjonsstyret, som ønsker en videre utrenskning av kastesystemet og innføring av kjernefamilien, ser på denne soldaten som et av sine ikoner. I kjølvannet av angrepet på Boyd blir det utført en rekke voldshandlinger mot riket av andre fra Shezka-styrkene og politiet spekulerer i hvorvidt det er en planlagt offensiv fra ultra-venstre. Innen år 200 er alle fra Shezka-styrkene enten døde ved selvmord, skutt av politi som svar på voldshandlinger eller sporløst forsvunnet.

Somora

For 20 år siden fant en liten utsending fra den kriminelle familien Murciloago en ny levende planet. De Gav den navnet Somora etter oppdagerens mor og begynte og undersøke den. Etter noen måneder oppdaget de en meget spesiell liten Plante som ikke forekommer noe annet kjent sted i galaksen! Denne planten hadde en meget spesiell egenskap: I seg selv hadde den ingen spesielle efekter men blandet med narkotiske stoffer har den en opptil 3 ganger forsterkende effekt! Stoffet har på gata fått navnet: X3 Utenfor den nå svært mektige Familien er det svært lite kjent om Somora de har til dags dato klart å holde den unna alle kart over kjente planeter i galksen og foretrekker og ha det sånn ettersom det gir dem ett monopol åp førstegangs-salget av X3....

Erin

En relativt liten men grønn og frodig planet med særdeles fruktbar jord, større sump-aktige områder, noen hav her og der med lange kyststriper, og mye fuktighet. Skogene har enorme trær, noen med stammer tykke som en leddbuss. Disse er også hule og blir brukt som hus, mens boliger er bygd rundt stammen på omringende, smalere trær. Kystområdene er sjelden langt fra skogsområder som gir ly for den bittre sjøvinden. Det er store havner ved enkelte av dem, mens andre kun har brygge-kompleks for fiskere.

Da planeten først ble bosatt for gudene veit hvor mange år siden, utgjorde folk fra Irland og tildels Skottland og Wales mesteparten av befolkningen, noe som har satt stærkt preg på kulturen og språket. Erin er kjent gjennom galaksen som den største produsenten av whiskey, av alle mulige kvaliteter og dette er åpenbart derfor hovedindustrien. På en god nummer to kommer jordbruk- og fiskerindustrien, og en substansiell andel av varene i den intergalaktiske mat-industrien blir eksportert fra "Den Grønne Planet".

Som folkeslag er Erinere sett på som herdet, en smule uraffinerte og tidvis brautende, men de har mye humor og tar det meste med et glis. De også har en høy tradisjon av dans og musikk og produserer også en god del "antikke" musikk-instrumenter i tre. Den nasjonale idretten kalle "Bog Battles" og er i hovedsak slag utkjemper i de store sumpområdene.

Religionen på Erin har etter mangfoldige år utviklet seg fra Katolisisme til en snodig avart av paganisme. De tilber Jomfru Maria som trippelguddinnen (Maiden, Mother and Crone), Gud som den mannelige guddomen og Jesus som barnet eller Ånden for uskyld. De fleste Erinere med respekt for seg selv har en rosenkrans. Det vanlige er å ha en i tre, ettersom det er enkelt og billigå få tak i, men en rosenkrans i edlere materialer er et tegn på rikdom. Erinere har fire årlige religiøse feiringer, først og fremst en for hver av de tre årstidene:

Planeten styres av en form for demokrati, men Erinere er lite opptatt av politikk som sådan og høyt siviliserte planeter ser nok på deres styreform som noget simpelt og middeladersk.

Bog Battles

Dette er den planetariske sporten/spillet på Erin, pålik linje med det nivået fotball er i vår verden idag, selv om den mes av alt minner om en lett blanding av paintball og laiv-kamp.

Bog Battles foregår i et digert myr-område dedikert til sporten. To lag møtes og kjemper mot hverandre. Lagene består av 25 personer, menn og kvinner, som alle er utstyrt med en slags "rustning", en beskyttende drakt med markeringsplater på forskjellige steder av kroppen, henholdsvis torso (foran og bak, og med spesialmarkering for hjertet), lår, legg, kne, ankel og achilles-senen, skulder, overarm, albue, underarm og håndledd

Hver deltager blir også utstyrt med et våpen av deres valg. Våpnene man kan velge imellom er Shillelagh, elektron-blaster* og el-sniper*. Lagstrategien blir dermed basert utifra våpenvalg. Shillelagh-bærere er spiss, backet opp av blasterne mens el-sniperne "camper".

Det er vanlig at borte-laget får begynne sin utplassering av laget sitt før hjemme-laget får lov å gå ut på spillområdet (det er antatt at hjemmelaget kjenner spillområdet inn og ut, så dette er for å jevne ut den fordelen).

Hver deltager har 7 liv som er registrert i beskyttelsesdrakten og for hvert treff fra motstanderen trekkes et liv ifra. Når beskyttelsensdrakten registrerer at det siste livet er fjernet, aktiviserer den en automatisk teleportering ut av spillområdet.

Hvert treff gir poeng , men summene er forskjellige utifra hvor man treffer. Hjertemerket gir en full pott på 5 poeng, ellers på torsoen gir 4 poeng, skulder, albue og håndledd gir 3 poeng, knær, ankel og achilles-sene gir 2 poeng og overarm, underarm, lår og legger gir 1 poeng.

Det laget som har flest poeng når sistemann (eller kvinne) står (eller faller), vinner. Proinsias O'Brannigan, Shillelagh-bærer, er planetarisk mester, tett etterfulgt av El-sniper Cathleen Donnohugh og deretter Alt-mulig-bærer Keira "Rob" Roy (kallenavnet "Rob" ble gitt både som en homage til hennes eldgamle familienavn, men også for hennes tendens tilå plukke opp våpen andre deltagere har mistet og bruke dem såvel som sitt eget. Hennes dyktighet med alle de tre våpnene har også gjort henne til et svært ettertraktet lagmedlem).

* Elektron-blaster er en blaster som sender ut en såkalt "elektron-kule", et treff gir omtrent samme effekt som et slag fra et blunt-våpen. Det er ansett som et "harmløst" våpen da det ikke penetrere gjennom hud og bein slik laser-baserte våpen, men kan være dødelig ved gjentatte treff på samme sted uten beskyttelse. Elektron-blastere er vanlig våpen blant vanlige politistyrker.

* El-sniper er en sniper-rifle som fungerer omtrent på samme måte som en elektron-blaster, men rekkevidden er mye lenger og treffene er mye skarpere enn de fra blasterne og kan minne mer om en blunt armbrøst-bolt. El-snipere er gjerne brukt til jakt ellers. Erin's beste "El-sniper" er Cathleen Donnohugh, som også har andreplassen etter Proinsias O'Brannigan som Bog Battle planet-mester.

Kart over Erin (573kB PNG)
Sjødyr fra Erin (171kB PNG)

Cora

Befolkning:1.6mrd
Styresett:Ett sentralstyre. Demokratisk topartisystem.
Klima:Kjølig klima, store havoverflater, varme kilder og mye gressletter. Svært industrialisert
Gjennomsnittstemperatur:17 grader celsius.
Dominerende religion:Ateisme. Sekulær stat. Religion får ingen støtte. Pressgrupper for å forby religiøse bygg og leder.

Sete for det interplanetariske rådet. (Inneholder disse fem planetene. Har sånn ca like mye å si som League of Nations. Planetene følger eller ignorerer etter behov.) Befolket i et samarbeid mellom NASA og fem store private aktører som var interessert i å sende sine toppfolk ut i rommet. Eksporterer og utvikler kommunikasjon og samband. Dette er en equal-opportunity planet. De har talentspeidere som reiser rundt blant utviklede planeter, ser etter høyt utdannede talenter innenfor kommunikasjon og importerer dem til planeten. Er svært gode på utdanning innenfor deres område, og har årlige konkurranser hvor man kan vinne stipender til høyere utdanning på Cora.

Cora har et uproblematisk forhold til kjønn. Kjønnsroller har blitt utryddet gjennom århundrene og begge kjønn har like muligheter til å arbeid. Kjernefamilien har også blitt utryddet og man bor stor sett alene. Barn blir oppdratt i statstyrte barnehager og oppfostringshjem.

Tiili

Befolkning:5.8mrd
Styresett:Overnasjonalt råd som samkjører forsvarspolitikk og interplanetarisk samarbeid.
10 sentrale land:Nukyoto, Nuchangzhou, Nuayutthaya, Nuparis, Nulondon, Nubarcelona, Numünchen, Nunovgorod, Nulydia, Nuwashington.
Klima:Gjennomsnittstemperatur: 26 grader celcius.
Dominerende religion:Varierer fra land til land.

Befolket av G8-landene. Problemer førte til splittelse og de har dannet et råd hvert land sender en representant til, men har ikke en sentralstat. Forsøk på å skape en sentralstat strandet tidlig. Blodig borgerkrig førte til 10 land sentrert rundt byene de grunnla når de kom. De har fokusert på å gjøre hovedstadene i de forskjellige landene så like jorden som mulig. For eksempel har Nuparis en modell av Eiffeltårnet. Største eksportnæring: Turisme.

Sarnaya

Befolkning2.6mrd
StyresettDemokrati.
TerrengRegnskoger dekker planeten bortsett fra der man har ryddet plass for å bygge byer.
Største eksportnæringerForskning, treeksport og tungmetallseksport.
Religionen videreutvikling av islam

Store regnskoger som man driver treeksport fra. I tillegg til å drive med energiutvinning gjennom gruvedrift. Store sosiale ulikheter mellom de som driver med primærnæringene og de som driver med legemiddelforskning gjennom regnskogen. Lagdelt samfunn hvor de som driver med primærnæringene bor i andre byer enn de som driver med legemiddelforskning. Minimalt med reising mellom de forskjellige byene utover levering av varer og eksport. Ekteskap mellom de to lagene i befolkningen er utenkelig og skjer aldri. Kun de som bor i de store byene, hvor verken tungmetallarbeiderene eller trelastsarbeiderene har mulighet til å bo, har stemmerett eller rett til utdanning.

Gabriel

Befolkning3.4mrd
Styresettetpartistyre og opprørsstyre.
KlimaGjennomsnittstemperatur: 14 grader celcius.
TerrengGoldt med mange fjellkjeder. Kun beboelig i dalstrøkene, men mange uoppdagede og uregistrerte dalstrøk i de høyeste fjellkjedene.
Dominerende religionSekulær stat, men paganistisk gudstro gjennom samfunnet.

Kun en av to regjeringer anerkjent av det interplanetariske rådet. Den originale sendt fra jorden. Den andre, utbrytergruppen, kjemper guerrillakrig fra fjellene. De ønsker frie valg og liberalisme i dette landet som er detaljstyrt av staten.

Gabriel har problemer Denne utbrytergruppen har stor støtte i befolkningen. Krigen har pågått i 20 år og har hatt katastrofale resultater for landets økonomi. De klarer ikke lenger å være selvforsynte av mat, og må importere store mengder mat fra Sara. Alkoholproduksjonen, som var deres hoved eksportnæring har også gått dukken og år for år setter den anerkjente regjeringen seg selv i større gjeld til de andre landene i det interplanetariske rådet.

Et av hovedproblemene befolkningen har med etpartistaten er at den detaljstyrer ikke bare økonomien, men resten av samfunnet også. Dermed må man søke om lisenser til alt fra ekteskap og barnefødsler til reise- og næringsbevilgninger. Få av innbyggerene har hatt råd til å bestikke sin vei av planeten, men de som har hatt råd til det har flyktet enten ved hjelp av en av Coras utdanningsstipender eller ved hjelp av oppdiktede arbeidsmuligheter på andre planeter. Noen har også flyktet via handelsskip som lander på planeten.

Sara

StyresettDemokrati
Befolkning10.5mrd.
Klimagjennomsnittstemperatur: 32 grader celcius.
Terrengflatmark, med fjellkjeder rundt polene.
Største eksportnæringRaffinert mat med lang levetid.
Dominerende religionVidereutvikling av Katolisisme

Sara er den eneste av de femplanetene som har fokusert på matproduksjon og er derfor ikke kun selvforsynt, men har skapt en lukerativ handelsbase for eksport av mat med lang holdbarhetstid, ideell til romfart. Jordbruket er konsentrert rundt mirs, og bøndene er generelt svært velstående.

I tillegg har Sara en rekke store byer som er store på underholdning. Sara regnes som solsystemets Hollywood og er store på kunst og kultur av alle slag.

Antalus Prime

Befolkning

Uvisst, men antatt i overkant av 40 millioner på planetens overflate, hovedsakelig langs ekvator, men på grunn av massive mengder besøkende ligger det vanligvis 20-25% høyere. I tillegg bor det mellom 50 000 og 100 000 (varierer fra måling til måling) på romstasjoner og skip i bane rundt planeten.

Styresett

Offisielt styres planeten av organisasjonen The Trade Republic, med handelsmagnaten Hartmann og hans rådgivere på toppen av et løst nettverk av mer eller mindre lojale territorier under oppsyn av lokale ombudsmenn.

Uoffisielt styres faktisk store deler av planeten av en omfattende organisasjon som kaller seg The Free Trade Combine. FTC ledes av den karismatiske og snarrådige Zoe Rialto, også kjent som "Empress of Antalus", og driver massiv illegal handel over hele systemet.

Klima

Snødekte poler, men økende temperaturer mot ekvatoriallinjen, der klimaet er sub-tropisk og tropisk. Temperaturer ved ekvator ligger rundt 25-35 celsius på dagtid, og synker til en noe mer behagelig 10-20 celsius om nettene.

Religion

Ingen offisiell religion, men de fleste større religioner er representert og, på grunn av stor utbytting i befolkningen, er en nesten garantert å finne selv de minste sekter og trosretninger bare en leter lenge nok.

Historie og nyttige opplysninger

Antalus Prime er den første (dvs nærmest solen) planeten (av fem) i Antalusia-systemet, sentrert rundt stjernen SAO2699.662G.

Systemet ligger i Orionarmen av Melkeveien, men et godt stykke nærmere galaksens kjerne enn Solsystemet.

De første bosetterne på Antalus Prime var en avstikkergruppe fra en koloniseringsflåte på vei mot systemer nærmere kjernen. Opprinnelig var det ca 22 000 som landet ved planetens ekvator og fant en atmosfære som kunne pustes av mennesker med bare et minimum av modifikasjon, og et utbredt planteliv. Dyreliv var fortsatt i en veldig tidlig utviklingsfase, hovedsakelig små organismer i havene, og enkelte innsektstyper og noe fisk. På grunn av dette har dietten på planeten alltid hovedsakelig vært plantebasert (selv om den utbredte handelen bringer inn mer og mer kjøttvarer).

Terraforming, som i dette tilfellet var hovedsakelig atmosfærisk prosessering, tok flere år, og under denne perioden økte befolkningen bare minimalt, men så fort en permanent oksygen-nitrogen atmosfære var på plass begynte nye bosettere å ankomme fra nærliggende kolonier, og ikke minst fra koloniflåten Arcturus IV som lå 1.5 lysår unna, strandet i et astroidebelte i over ett år på grunn av gale ormehhullskoordinater. Med mindre, raske skip ble de nærmere 10 mill overlevende fra Arcturus IV transportert den korte (men dog lange) veien til nærmeste bebodde planet, Antalus Prime.

Planeten ble etter hvert kjent som et fristed for folk som trengte et sted å stikke seg unna, og et sted der så å si alt kunne skaffes. Skipene fra Arcturus IV var blitt berget fra astroidebeltet og ble brukt som skrapmetall, til transport av varer til nærliggende systemer, og en god del av skipene ble solgt. De største skipene ble liggende i bane rundt planeten og ble frie handelsplasser, avsondret fra The Trade Republics gryende kontroll over handel på overflaten.

Tre store bylignende bosetninger på overflaten vokste fram, styrt av TR og bosted for republikkens høyerestående medlemmer, men omringet av enorme slum- og fabrikkområder, samt utskytningsramper og landingsplasser langs hele ekvatoriallinjen.

Kun noen få bosetninger ble bygd nord og sør for det tropiske beltet, og polene er helt ubebodd, bortsett fra noen få observasjonsposter og forskningsstasjoner.

Det er nå ca 100 år siden koloniseringen av Antalus Prime begynte, og den politiske balansen har skiftet retning. Der The Trade Republic før hadde full kontroll på handel og fungerte som et overordnet styringsorgan, er de nå kun i direkte besittelse av et fåtall handelsstasjoner i bane rundt planeten, og planetens tre store byer med tilhørende landbruksområder og fabrikker. Resten av planetens befolkning lever uten noe reelt styre, men mer med lokale selvstyrer og militser for forsvar. The Free Trade Combine kontrollerer ikke direkte all handel utenom republikken, men tar prosenter av inntekter, samt beskyttelsespenger fra uavhengige handelsmenn. Det er ikke en skjult organisasjon på noen måte; alle vet hva FTC holder på med, men de spiller med hovedsakelig på grunn av at de totalt sett tjener mer enn de gjorde under republikken, og de har (i teorien) FTCs beskyttelse i tilfelle republikken skulle prøve å ta tilbake monopolet.

The Trade Republic har egentlig innsett at de har tapt, men sitter fortsatt på såpass betydelige ressurser at FTC ikke kan fjerne dem helt. De aksepterer at FTC holder på som de gjør. Så lenge republikkens tre byer og deres interesser ikke trues av FTC, og omvendt, hersker det en midlertidig fred mellom de to organisasjonene.

På ANtalus Prime kan alt kjøpes (Republikken tilbyr gjerne litt høyere kvalitet til litt høyere pris), bare en har penger nok. De forskjellige områdene på planeten kan ha forskjellige tilbud, og ofte også restriksjoner på enkelte varer, samt egne lover og regler. Flere av disse områdene har forsøkt å etablere seg som uavhengige småstater, men så langt har ingen klart å gjøre det uten å i bunn og grunn styres av enten The Trade Republic eller The Free Trade Combine.

Sarkofagen

Befolkningca 750.000
StyresettCorporate State
LokasjonVarierer

Ark-skipet "Morgenrøde" var et av de første koloniseringsskipene som ble sendt ut fra Jorden. Dette var lenge før overlyshastighetsreiser, og lenge før togbaronenes tid. Kolonistene ble frosset ned, preservert i en slags dvaletilstand fram til skipet hadde nådd planeten det skulle til. Nedfrysningen var en risikabel prosess. Teknologien som ble brukt var knapt ferdig utviklet, og det var ikke forventet at alle kolonistene skulle overleve reisen. Kort tid etter at skipet var sendt ut, opphørte all kontakt. Etter et par tiår med venting gikk man ut ifra at skipet hadde kommet bort eller blitt ødelagt. Kolonistene ble erklært døde, og et nytt skip ble sendt ut til samme planet.

De neste århundrene var "Morgenrøde" mer eller mindre glemt. Så, for litt over 70 år siden tok et ukjent skip kontakt med styresmaktene på Antalus Prime, og krevde å bli anerkjent som suveren stat. Skipet var et Ark-skip, eldre enn noe man hadde sett, og skipets digitale signatur identifiserte det som "Morgenrøde". Besetningen kalte skipet Sarkofagen. Hva som egentlig skjedde med kolonistene på Sarkofagen er det ingen som vet. Beboerne sverger på at de fant skipet tomt, drivende rundt i rommet uten mål og mening. Ryktene svirrer så klart friskt om hva som egentlig skjedde. Det at besøkende kun har tilgang til en meget liten del av Sarkofagen, gjør ikke ting bedre. Folk som har klart å snike seg forbi vaktene på Sarkofagen sverger på å ha sett korridorer fulle av vinduer, ett perfekt frosset lik bak hvert vindu&ldots;

Etter at Sarkofagen ble gjenoppdaget har det utviklet seg til et lite, mobilt samfunn. Sarkofagen driver fra solsystem til solsystem; et mobilt marked, en slags enorm taxfree-sone med kun minimale lover. Sarkofagen styres av Pilot-rådet; et råd satt sammen av representanter for alle de forskjellige bransjene som driver butikk på Sakrofagen. Den nåværende lederen av rådet, Aiden Prescott, sitter som representant for verftsbransjen. Siden det ble gjenoppdaget har Sakrofagen fått installert overlys-drivere; det er uklart hvordan et samfunn av svartebørshandlere har fått råd til drivere kraftige nok til å drive et så stort skip. En av de viktigste oppgavene til Pilot-rådet er å avgjøre hvor Sarkofagen skal reise. Vanligvis vil skipet hoppe inn i et solsystem, oppholde seg der i 2-4 måneder, og så hoppe videre. Med jevne mellomrom forsvinner Sarkofagen totalt; ca annethvert år blir skipet borte i rundt fire måneder. Ingen vet hvor skipet drar, ingen av de kjente planetene har noe som helst kontakt med Sarkofagen i disse periodene.

Industrimåner

For å minimere forurensing på overflaten benytter mange av de rikere planetene seg av astreoider som har blitt tauet inn i stabile baner rundt planetene til baser for tungindustri. Dette har mange fordeler, som store innsparinger i foredlingsmaskineri, da miljøvennlighet og til en mindre grad avkjølingsmekanismer ikke er nødvendig.

Som regel består prosessen av at man monterer en enkel fusjonsreaktor og en framdriftsmekanisme på en metallrik asteroide på vei forbi, lar den kjøres inn i bane rundt planeten og så lander mobile gruvemaskiner på overflaten.

Disse inkluderer boarealer for gruvearbeidere, og fungerer som baser for arbeiderne som utvinner asteroidens mineraler. Samtidig opprettes hulesystemer inne i asteroidene, og etterhvert gjøres disse om til nye boarealer så de opprinnelige maskinene kan flyttes videre til nye asteroider.

Når asteroidene endelig er tømt for alt av verdi blir de som regel brukt som baser for miljøfarlige industrier som kjærnekraftverk eller framstilling av ustabile kjemikalier. Asteroidenes masse gir dem som regel en viss tyngdekraft og med et lag isolasjon utenpå stopper de som regel det meste av bakgrunnsstråling fra verdensrommet, noe som gjør dem både nokså trygge og veldig billige å sette opp.

De fleste som bor her jobber hardt over noen få år for å spare opp penger til å flytte ned til planetoverflaten eller stifte familier, men det er ikke uvanlig at familier bor i et slikt habitat over flere år, med barna i firmaeide barnehager eller skoler mens foreldrene jobber for selskapet.

Det hender at en ulykke, forelding av maskineriet eller rett og slett lang tids forurensing gjør at en av disse asteroidene blir dyrere å holde operativ enn den er verdt. Som regel blir den da evakuert og motoren som ble brukt til å sette den i bane blir igjen startet for å sende den avgårde bort fra planeten. Det går rykter om slike asteroider som blir brukt som baser av smuglere, pirater og sekter, noen i bane rundt fjerne planeter og noen som fortsatt beveger seg utover i ukjent rom.

Lysimateia

med 3 bebolige måner nikator soter og kaliknoks

Borger offesielt tall 95 milliarder slaver: uvisst
Befolkinig:
Styereform:Cooperative statsform med tunge ny-platonske trekk.

Borgerskapet er delt opp i 3 deler:

Kleruchoien: Adele den styren samfunnsklassen bare disse kan blit valgt til archon ( de to sats og regerjing oveer hoden velgest for 6 av gange, valg hvert 3 år gejenvalge kunne etter en avståtte periode altså 6 år) De er også bare disse som kan steme ved valget kvinner har selvfølgelig ikke fulle borgerretigheter.( de kan ikke steme arev eller eier store verider men kan ved uanntak være formyndere) ca:3% av befolkingen (borgeskapet)

Ageman: Aristokratisk millitær delt opp i 2 deler:Argyraspidai og Hypaspistai. I freds tid dra Argyraspidai ut og jobber som leie soldater, dusørjgere, spioner, smugler, teknisk rådigerver og privatører. Hypaspistai blir hjeme og utgjør den store deller av offiserkorpset i både millitare, paramilitaret og andre sikerhet enheter samt en militar kjærne for hjeme forsvar. ca: 25% av borgerskapet

Pantodapoi: Den resterende dele av borgskapet, eller det vi kaller middelklasse.

Saten er beryktet kjennt for sinne uortodoxse samfuunstrukturer smat rykter om eugentik, gennetisk modefisering av spebarn, sine autoritære hadlings måtter slaveri og sine (uoffesiel) staststøde Argyraspidai.

Kullturelt har de tunge øst og sentral-europeiske samt tunge gresk innflytlser.

Throsvedin

BefolkingUkjent, men antas å ligge rundt 120.000 I sine glansdager var tallet mye høyere, sannsynligvis rundt 1.3 mill
KlimaDelt. Den ene halvkulen er en gigantisk steinrøys av vulkansk aktivitet, sot, aske og kull. Stedet er totalt ubeboelig for majoriteten av befolkningen og regnes for å være blant de mest ugjestmilde stedene i hele universet. Den andre halvkulen er ett frossent helvete, preget av svære steppelandskaper dekket med snø og is. Det er flust med fjell og grotter over alt, mange av disse stiger svært høyt eller dypt ned i jorden.
IndustriThrosvedin er en utelukkende industriplanet. Enorme refnerier og verksteder drives på den vulkanske siden av planeten, drevet av vulkanenes energi og varme.
SystemThrosvedin er den femte planeten i Asàtor-systemet.
StyresettHahahaha. Den var god. Nei, seriøst. Throsvedin har ikke noe styresett.

Av alle de hundre(tusen)vis av solsystemene som finnes der ute, er Asàtor-systemet sannsynligvis det mest uglesette av de som kjenner til dets prinsipper og formål. Det består av ti (elleve) planeter, hvorav fem (seks) av dem har befolkning og planteliv. De øvrige er så nære total øde at de ikke regnes som planeter, snarere forurensning og farlige hindringer for reisende. Det er ikke ett spesielt stort eller komplekst system, men det utpreger seg pga. dets planeters primale natur og mangel på grunnleggende samfunnsorden. Man kan trygt si at Asàtor-systemet eies av Coretech Corporations. De oppsto som representabelt firma for bare noen tiår siden, men har på denne korte tiden klart å ikke bare industrialisere hele systemet, men også utslette flere av de lokale klanene som holdt til på de beboelige planetene. Coretech Corporations er gull verdt for store millitære enevelder, diktaturer eller politistater. Mange av dem har utelukkende avtaler for å sikre seg tipp topp utstyr til en smakløs pris og det hele fører til utgilvelig blodige kriger dem imellom. Coretech driver med kybernetikk, romskipsteknologi og våpenproduksjon fra en annen verden (bokstavelig talt). Det meste de gjør skyter skrekk ned i mannen på gata og deres sans for moral og etikk har aldri hindret dem i å starte og avslutte feider både fjern og nær.

Den største planeten i Asàtor-systemet er Asàtor Prime. Man kan på mange måter si at det er en diger oase preget av mye sand. Mye sand. Asàtor Prime var i utgangspunktet ett handelssentrum for mennesker tilhørende den gamle religionen "Islam", men har nå utviklet seg til ett rottereir for kriminelle og avskum. Disse holdes likevel på god avstand fra Metropolitten, "Mehkana", hovedstaden i Analanos, som igjen er det største bebodde området på Asàtor Prime. Dette er grunnet de hyppige leiesoldatene Coretech leier inn for å "rense" stedet — "Mehkana" er fortsatt ansett som svært hellig av Muslimene. Når natten kryper på derimot blir "Mehkana" igjen inntatt av mørkets vesener, og enhver hellig mann kryper til korset i sine kjellere. Leiesoldatene i Analanos har ett rykte for å være spesielt gode til å skyte på blink — altså treffe alt som rører seg, også i tussmørket. Dette skyldes smarte rotter, som konstant gir dem nye utfordringer. For å holde dem i sjakk har de intet annet valg enn å være smartere. Ellers kan det sies at Asàtor Prime er en særdeles diger planet. Med mye sand.

Den andre planeten er Betelloas. En liten og frodig planet, men ikke særlig beboelig. Stedet var befolket av en mengde klansamfunn nedstammet fra Indianere, Mayaer, Aztekere og diverse regnskog-folk i en årrekke. Skogene dere er tørre og konstant frosset i ett høst-klima, men klanene overlevde på sin hardhaushet og banale tro på guder. Historien gjentok seg, og mye menneskeofring fant sted her gjennom mange hundre år. Det er mye å si om disse folkeslagene, men at de oppførte seg som ordentlige folk er ikke en av dem. Likevel visner det i forhold til hva som skjedde da Coretech bestemte seg for å industrialisere. Slaktet ned og benyttet som billig arbeidskraft var skjebnene for de fleste og mange av dem vet fortsatt ikke hva det var som traff dem. De tror det er gudenes vrede som straffer dem, og de godtar derfor sin skjebne "som menn".

Den tredje planeten er Alastor. Dette er en konstruert planet, og den er hovedkvarteret til Coretech. Teoretisk sett er det en gigantisk metallklump med en katalysator i kjernen som holder den i bane, skaper tyngdekraft og sørger for at andre livsviktige fysiske lover inntreffer. Unødvendig å si, den er utilgjengelig for turister. Denne planeten er utelukkende befolket med arbeidere, arbeidsgiverne deres og rike bussinessmenn i stripete dresser og stresskofferter. Pga. plassmangel er det omtrent bare skyskrapere i bruk, og all form for trafikk er "air-borne". Alle viktige avgjørelser taes her, og det må nevnes at Alastor er på topp ti listen over "Planeter vi aldri må angripe!!!" til samtlige militære nasjoner. Dette er ikke bare fordi Coretech selger høyteknologiske vidundere til høystbydende, men også fordi en prosentandel av dets naturlige forsvar er i stand til å blåse ett middels stort romskip til "smithereens" i løpet av få minutter. Øverst i det aller høyeste bygget, hovedbygget til Coretech, sitter sjefen selv — Charles W. Mason. Før pleide han å være en mann med ambisjoner. En ganske slu, sta og grådig mann, men fortsatt en mann man kunne få respekt for. Idag er han en skygge av seg selv. En ulykke har ødelagt fjeset hans, så de måtte operere inn en metallplate og gi ham en kybernetisk arm. Han ble halvgal kort tid etter, og styrer nå industri-imperiet sitt med jernhånd, både bokstavelig og figurativt ment. Det sies at hver gang han får en god nyhet, kan sekretærene hans høre ham le manisk i ett kvarter. Ingen har noensinne sett ham utenfor kontoret sitt på over tre år.

Den fjerde planeten er Plunoria. Består av 87% vann. Utrolig lite som foregår på overflaten, dog på underflaten er den Klondyke revamped! Hele planetens kjerne, som forøvrig ikke er så varm som mange skal ha det til, er stappet med smaragder, rubiner, diamanter og what you will! Hvor tror du Coretech plasserte majoriteten av folkene fra Betelloas? Gruvene på Plunoria er kjent over mange solsystemer, og det hele sies å være en temmelig spektakulær opplevelse. Etter at Coretech annonserte enerett ble besøksretten desverre noe innskrenket. Det sies at Plunoria en gang ikke var så full av vann som den er idag, men hva slags klima det var den gang....det er ikke godt å vite.

Den femte planeten er Throsvedin.

Throsvedin er unik på mange måter. For det første er det den aller viktigste planeten i Coretechs Industrielle "Kampanje". Refnerier, enorme fabrikker og industrielle "bunkerser" preger mesteparten av den vulkanske delen. Coretech har utviklet en metode for å utnytte den vulkanske aktiviteten, slik at romskip og teknologi kan skapes tre ganger så fort. Majoriteten av populasjonen er arbeidere, og alle må gå med vernedrakter. Lufta på Throsvedin er så forurenset av fabrikkene at man ville dødd i løpet av få minutter. Legger man til kjemikalier en konstant tone av fosfor i lufta kan man lett forstå at Throsvedin er ett ubehagelig sted.

Men for lenge siden fantes det en gang en stor kultur her. På den frosne halvdelen eksisterte det mennesker som hadde med seg myter og religioner fra jorden. De møttes og ble enige om å slutte fred. De utpekte en representant for hver religion, og sammen lagde de ett jegersamler samfunn. Men en dag kom istiden, og den kom for å bli. Hele samfunnet sprakk da de ble tvunget til å jage hverandre for å reservere nok mat. Det ble en krig mellom klanene, og "den sterkestes rett" regjerte mer vilt enn noen sinne. Til slutt seiret en av klanene, og deres religion, Åsatru, ble den eneste. Åsatruerne kalte seg for Torer, etter en gammel, glemt gud, og derfor kalte de systemet for Asàtor.

Da Coretech kom for å industrialisere for ca tredve år siden, ble det en slakt uten sidestykke. Torene hadde utviklet seg til å bli ekstremt harde krigere gjennom alle disse årene, men selv ikke de kunne stå imot roboter med mitraljøser eller rakettkastere. Bare noen dusin overlevde, og de skal ha flyktet eller blitt tatt til fange og brukt som billig arbeidskraft. Templene deres og byene deres ble lagt i ruiner. Men de som klarte å flykte sverget hevn, i Tors navn. De har lovet å komme tilbake å ta tilbake Throsvedin en vakker dag.

Samfunnet på Throsvedin var sterkt preget av konstant vinter. Man blir jævlig herda av sånt. Til og med kvinnene var over middels gode krigere. Torene var kjent for å sloss med stor innlevelse og akrobatikk. Våpenene deres, dog underteknologiske, var svært godt skapt og bare synet av en Tore med krigsmaling ville ofte skremme en motstander på mange fots avstand. Gjennom årene gjennomgikk Torene en forandring fra utelukkende nærkampsvåpen til mer strategiske våpen som kunne brukes både i nærkamp og på avstand. En slags multi-kombinasjon. Disse er nå tapt for alltid, og er svært ettertraktet blant samlere og kulturelle idealister. De Torene som klarte å flykte er sannsynligvis i besittelse av noen av dem, men det vites intet sikkert.

En Tore ble rangert basert på sine bragder i kamp, jakt og dedikasjon til familien. Uansett hvor god man var i kamp ville man aldri bli det helt store hvis man ikke kunne beskytte sine egne. Det samme gjaldt motsatt vei. Å komme hjem med ett veldig stort beist på ryggen hadde også sitt å si om deg. Når man hadde oppnådd den endelige tittelen som "Kirin Tor" var man verdig sitt eget bredsverd. Det var det endelige beviset på at man var klar til å dø for Tor, for han hadde nå akseptert deg i det "Endelige". å omtale en Kirin Tor ved sitt opprinnelige navn var en stor mangel på respekt, og ble slått hardt ned på.

En gang iblant vandret alle de tøffeste Torene til den andre siden av planeten for å ofre til den aller største vulkanen. De tok med seg alt de fant av verdisaker de følte var verdt å slenge oppi og trasket ivei. Dette var en svært lang og farlig tur som kunne være dødbringende for mange. Det skjedde så godt som aldri at alle som dro, kom tilbake igjen. Vinteren var hard mot Torene og en liten snøstorm kunne raskt bli ti ganger forsterket av ett vulkanutbrudd. Det som skjedde på den ene siden av planeten, påvirket nemlig den andre veldig kraftig.

Alt i alt var Torene ett svært sammensatt og brutalt folkeslag, men med hjertet på det rette stedet. Aldri unødvendig ondskapsfulle, stor respekt for naturen og utpreget ville i kamp. Idag er de en truet rase, men planer om å ta tilbake planeten sin er kanskje satt i sving?

Det vil tiden vise.

Orion 3

Arken som skulle kolonisere planeter rundt de stjernene vi kaller Orionsbelte kom ikke langt før de vart nødt til å nødlande av uvisste grunner. Planeten de landet på av heldigvis beboelig og kolonistene kalte den orion 3 etter destinasjonen til arken deres.

Planeten hadde mange, lange og blodige borgerkriger de første årene etter bosetting. For omtrent 20 år siden tok en militant gruppe over makten på planeten og siden det har det blitt merkelig stille. Det er få som kommer inn på planeten og enda færre som kommer ut der i fra. Det rapporteres om et stramt militær sammfunn hvor en syk form for kommunisme hersker.

Ne-Viktorian

Hvordan og hvorfor ble den dannet

Planeten ble kolonisert ganske sent. Ekspedisjonen ble organisert av en gruppe med fjorten "geeker" de fleste av dem var milliardærer og forskere. De samlet sammen folk som kunne slike ting som man trenger i et samfunn hvor mesteparten av teknologien er på et 1800 talls nivå, møllere, skreddere og lignende fikk deres tillatelse til å hjernevaske dem slik at alle skulle ha samme kultur og glemme all kunnskap om slike ubeleilige ting, som for eksempel pistoler og håndvåpen i den generelle populasjonen, etc. Dette ble gjort en smule lettere av det faktum at de fleste som kunne de tingene de trengte var laivere eller historiefanatikere (og lignende) selv og pleide å late som om slike verdener eksisterte. I essens var det som å være med på en laiv med 30.000 personer som aldri ville slutte.

Ungdomsserumet:

Tidlig i koloniseringsperioden fant Ne-Viktorianske forskere opp et serum som sinker aldringstegn. Alle Ne-Viktorianere får den når de blir vaksinert som barn. Det er mer effektivt slik. Selve livslengden blir ikke forlenget så mye, (man blir gjerne hundre), men livskvaliteten blir forbedret drastisk. Etter at man runder fem og tyve sakkes aldringstegnende drastisk, en person i femtiårene ser ofte ikke eldre ut enn tretti eller en nittiåring femti, men effekten er litt ujevn fordi den kommer an på hvor genetisk egnet man er til å ta kuren på noen starter den så tidlig som rett etter puberteten på andre i trettiåra. På noen få virker den ikke i det hele tatt. På utlendinger er ofte virkningene minimale og den fjerner aldri aldringstegn som allerede er der. En av de meget få bivirkningene på behandlingen er at sykdommer som fører til symptomet demens til en stor grad virker som de starter tidligere en det ellers ville gjort. Eller for å klargjøre: for eksempel Parkinsons sykdom, som har en gjennomsnittlig debutalder 55 år har fremdeles debutalder 55 år selv om pasienten ser ut som om hun/han er i tidlig trettiårs alder.

Oppskriften blir voktet meget godt og har ikke lekket ut ennå. Utlendinger som vil ta den må komme til Ne-Viktorian for å ta den for serumet blir ikke flyttet fra planeten. Det blir spekulert på at hovedingrediensen er musk fra et mårdyr som bare finnes vilt på Ne-viktorian, men kan hende at det bare er misinformasjon for forskere har testet de som er i zoologiske haver utenfor planeten og har ikke funnet noe unormalt. De siste to tre ukene av en persons liv begynner man å eldes i stor fart, man kommer aldri helt dit man burde ha vært uten kuren men det er merkbart og man vet man skal dø. Dette har ført til at man gjerne har tre "begravelser", som er beskrevet i "riter".

Høflighet:

Man bør alltid være så høflig som mulig. Alle (unntatt familie, kjærester og nære venner) blir tiltalt med tittel og etternavn, eller fornavn hvis det er flere med samme etternavn og du kjenner personen. Barn blir tiltalt med tittel og fornavn. Militære eller profesjonelle titler har presedens over normale titler, for eksempel vil de heller kalle en høyskole lærer for Lektor Ditt-eller-datt istedenfor Herr eller Fru Ditt-eller-datt. Skjønt herr eller fru Lektor ville også vært godkjent dersom man ikke kjenner navnet på vedkommende. Kan man ikke navnet er selvsagt bare tittelen godkjent.

Mellom Ne-Viktorianere brukes det en variant av det japanske tiltalesystemet ("Navn"-san etc sjekk en sjoujo- manga hvis du er usikker) Jeg har planer om å skrive den litt om snart slik at hver kaste får sin egen ending, men har ikke fått tid til det ennå. Alle utlendinger blir tiltalt enten med tittel eller som herr, fru eller frøken.

Befolkning:

ca. 1,8 milliarder. Svakt men merkbart økende.

Styresett:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det? Ehm, meritokratisk føydalisme kanskje? Deres øverste leder er en Keiserinne som er omnipotent innenfor samfunnets normer. Den nåværende Keiserinnen heter Kasalia Farasha. Under keiserinnen er lederne av de elleve adelige familiene. Disse sammen med Keiserinnen, Kronarvingen, nominelle representativer av de andre kastene og ved noen tilfeller midlertidig utvalgte rådgivere, utgjør Det Keiserlige Råd. Slik som navnet antyder gir det Keiserlige Råd keiserinnen råd. Det er også planetens nest høyeste domstol, den høyeste er selvsagt Keiserinnen. Det blir ikke krevd av Keiserinnen at hun følger rådets anbefaling, men det er sjelden hun ikke gjør det. Det Keiserlige Råd har to meget viktige funksjoner. De kan kreve at Keiserinnen går av, men kun dersom det stemmes enstemmig for det i tre etterfølgende (consecutive) rådsmøter (som de har minimum 1 gang pr. uke). Keiserinnens stemme teller selvsagt ikke med i den avstemmingen, og alle Keiserlige ordre blir utsatt fra den første gangen dette blir enstemmig stemt. Dette privilegiet er blitt brukt to ganger så langt, begge gangene fordi Keiserinnen var blitt senil. Det Keiserlige Råd kan også fjerne Kronarvingen uten Keiserinnens samtykke, de trenger syv åttedeler av stemmene dersom Kronarvingen er fra samme familie som Keiserinnen (eller hvis Kronarvingen har en annen innelysende feil), eller enstemmig dersom hun ikke er det.

Kronarvingen:

Keiserinnen velger sin egen etterfølger fra en gruppe spesielt utvalgte. Kriteriene for å være med i denne gruppen er som følger:

  1. Du må være kvinne.
  2. Du må være adelig, enten født inn i eller adoptert inn i den adelige kasten.
  3. Du må bestå en rekke med tester som skal vise hvor godt du er egnet til å lede, hvordan du klarer deg undr press og lignende relevante ting.
  4. Du må IKKE være i nær slekt med den regjerende Keiserinnen; søstre, nieser, døtre og barnebarn blir umiddelbart ekskludert, adoptivfamilie derimot er godkjente. Tradisjonelt derimot blir det sett på som best dersom arvingen er av en annen familie enn keiserinnen.
  5. Du må forventes å overleve den regjerende keiserinnen.
  6. Det er gjerne en to-tre dusin kvinner som kvalifiserer i hver generasjon. Lederene av de forskjellige familiene blir gjerne valgt via lignende prinsipp, men der er gjerne punkt fire sløyfet. I fire av familiene godtas også mannlige ledere, I en godtas kun mannlige.

Kastene:

Ne-Viktorian har et løst kastesystem, Øverst står den adelige kasten Nobile, etterkommerne etter lederne av koloniseringen. Medlemmene av denne gruppen har intellektuelle jobber som lege, professor, prest, forsker, administrator, arkitekt, politi inspektør og de fleste jobber som krever kunnskap om teknologi over 1800-talls nivå.

Under dem står Håndverk kasten Artéfice, den inneholder snekkere, overgartnere, pottemakere, bakere, frisører, skreddere, kunstmalere, musikere, møbelsnekkere, slikt arbeid som krever en viss fingerferdighet og / eller estetisk sans og gjerne lang tid å perfektere. Faglærte bønder og jegere tilhører også klassen.

Under disse igjen står den ufaglærte kasten Molticetti, den inneholder folk som utfører "ufaglært" arbeid. På Ne-Viktorian inkluderer dette , bærere, gårdsarbeidere, gruvearbeidere, servitører, kjøpmenn, horer, tjenere, folk som bruker styrke mer en ferdighet og service yrker som ikke krever lang utdannelse.

På bunnen av rangstigen er de "kasteløse" Inferiore, denne gruppen inneholder kriminelle, gale, mentalt tilbakestående, folk som ikke kan settes i jobb og som må passes på. Man blir aldri født i denne kasten, alle som overføres til den blir sterilisert. Man kan overføres til denne kasten på to måter som gjerne blir skilt i rang. For det første kan det bli bestemt ved diverse tester at du ikke er i stand til verken å ta vare på deg selv eller å ha en jobb, da blir du flyttet til Inferiore hjem. Hvor du blir passet på av oppassere fra Multicetti og leger fra Nobile. Dette blir ikke sett på som spesielt ille, du blir bare syns synd på. Derimot hvis du begår en alvorlig forbrytelse, som for eksempel voldtekt, mord (ikke Crime of passion, men planlagt), ditt tredje uprovoserte angrep eller ditt andre grove ran (og lignende) er maksimums straffen å bli tvangsflyttet til Inferiori. Da blir du satt i Fengsel og passet på av Soldato.

Litt på siden står den militære kasten, Soldato som i fredstider blir sett på som likestilt med Molticetti (dvs. nest nederst), men som i krigstid står mellom Nobile og Artéfice i rang (dvs. nest øverst). Rangmarkering i Soldato markeres på kraven eller skjerfet, på (mansjetten? den bretten nederst på ermet hva den nå heter) og på ryggen av ytterfrakken (kun paradeuniformer). Pistol og andre ildvåpen er ulovlig på planetens overflate, for alle andre enn keiserinnens livvakter og selv de bærer dem bare ved unormale omstendigheter, så Soldato blir utstyrt med sverd og armbrøst.

En persons kaste er ikke endelig bestemt før de gjennomgår blods seremonien (en slags konfirmasjon). Det er mulig å skifte kaste, men for å gjøre det må du adopteres inn i en familie eller laug i den kasten du skal inn i. Alle barn plir testet på forskjellige måter gjennom skoletiden for å finne de spesielt begavede (eller ubegavede) resultatene blir gjerne gjort tigjengelig for Nobile og Artéfice slik at de skal kunne kontakte de foresatte til barn som de gjerne ville ha i kasten. En av de tidligste keiserinnene grunnla også organisasjoner som tar inn og adopterer spesielt begavede barn som ikke vekket oppmerksomheten til noen familie dersom de ønsker det og tvangsflytter barn som meget tydelig vil ha problemer i den kasten de er i. Tvangsflyttede barn får forbli hos sine biologiske foreldre dersom de ønsker det til blodseremonien, men de tilhører formelt ikke lenger sin gamle kaste og må gå utdanningen til den kasten de er flyttet inn i. Dette skjer bare unntaksvis, de aller fleste forblir i den kasten de blir født i livet ut.

Utlendinger er så å si likestilt med Inferiori. De er i hvert fall under Multicetti i rang. Det blir gjerne forventet at de er dumme hvis man ikke skal kjempe mot dem på en eller annen måte, for det er alltid dumt å "underestimate" en fiende.

Ekteskap mellom kaster er forbudt med mindre man får spesiell tillatelse fra Keiserinnen eller to medlemmer av det Keiserlige råd, eventuelle barn fødes da inn i morens kaste. Dette gjelder også uekte barn.

Kastene høyest til lavest i fredstid: Nobile, Artefice, Multicetti og Soldato (samme nivå), og til sist Inferiore.

Kastene høyest til lavest i krigstid: Nobile, Soldato, Artefice, Multicetti og så Inferiore

Lover og regler:

Mord er selvsagt ulovlig, ran, voldtekt og så videre også, Prostitusjon er lovlig og alle prostituerte får gratis (obligatorisk) fysisk og mental helsesjekk med jevne mellomrom. Det blir også forlanget at de holder en liste over alle deres kunder i det minste tilbake til deres siste helsesjekk. De har taushetsplikt til alle andre enn politi og leger, og disse institusjonene må ha en god grunn for å kreve brudd på taushetsplikten. Alkohol er ulovlig. Tobakk er ulovlig "in public" og det er sett på som meget uhøflig dersom en røyker i samme rom som en ikke-røyker som ikke spesielt har fortalt deg at han/hun ikke har noe i mot det.

Klima, Geografi, Flora og Fauna:

Ne-Viktorian er kald i forhold til jorden. Pol-kappene dekker en mye større andel av planetens overflate enn på jorden Dersom pol-kappene på jorden hadde vært tilsvarende store hadde de rukket helt ned til Danmark. Planetens akse heller også mer en jordens akse så årstidene blir litt mer ekstreme og polarsirkelen kommer litt lengre ned. På vinteren kan temperaturen komme helt ned i -40°C, skjønt middelstemperaturen er "bare" -11,6°C. Vår og høst er nærmest ikke-eksisterende. Sommeren, som er bare to måneder lang, kan ha temperaturer helt opp i +30°C, middeltemperaturen er +14,1°C. For litt over åtte hundre år siden var klimaet mest som nå, men det gikk umiddelbart inn i en liten istid som varte i tre hundre år, men nå er de inne i en varm periode igjen. Rundt ekvator er klimaet tilnærmet temperert, skjønt det er en regnsesong og en tørkesesong isteden for årstider.

Det er fire kontinenter på planeten, et virkelig stort og to middels små på den søndre halvkule og et middels stort på den nordlige. Kun en av de små i sør går opp til ekvator, det er mest hav ved ekvator. Det finnes også en del store øygrupper. Øygruppene er egentlig fjellkjeder på havbunnen så de ligger gjerne i litt bølgete linjer. En del av dem ligger i ekvator området.

Flesteparten av de store byene ligger i den subarktiske klimasonen siden man vil bruke mest mulig av den "tempererte" sonen til matproduksjon. Bebyggelsen i den tempererte sonen er gjerne reservert til de av Multicetti som faktisk må jobbe der og de av Artefice og Nobile som trengs for å holde arbeiderne i god helse og med verktøy etc. Vei-nettet og sjøveiene er meget bra for å gjøre det lettere å frakte matvarene og de andre råvarene som blir grodd rundt ekvator til de mer bebodde strøkene i sør og nord. Et av de få unntakene på denne uskrevene reglen er at Keiserinnen har en "ferieøy" på størrelse med Vestfold som ligger litt utenfor allfarvei, nesten akkurat på ekvatorlinjen. Der har hun et lite palass. Hver av Nobile familiene har også sine egne herskapshus på øya.

Det er veldig få trelag som overlever det subarktiske klimaet, de som gjør det er for det meste lokale og ikke importert fra Terra. De fleste minner om barskog. Det er noen få trær som ble sett på som viktig nok til å genmodifisere dem til å overleve, det er frukttrærne.

Det finnes mange forskjellige dyr på Ne-Viktorian. De fleste er lokale, men siden planeten var så lik Terra at den ikke trengte å bli terra-formet er de fleste dyreslagene til forveksling lik noe som kunne bli funnet på jorden. Varg for eksempel er veldig lik ulv. Det finnes flere varianter av varg. Det er masse bjørnelignende vesener. Utallige varianter av hjortedyr, oftest reinsdyr- eller elg-lignende. Det finnes Mammutt lignende vesener og yak og lama lignende. Det er mange varianter av mårdyr, spesielt noen som ligner på jerv og noen som ligner på røyskatt. Det er masse, masse gnagere. Det er kattedyr i stil med snøleopard og Lynks. Ordentlige snøleoparder finnes også. Alle familiene driver oppdret på deres respektive heraldiske dyr. Hester er blitt lettere modifisert slik at de er mer brukbare om vinteren. Hunder og katter fra Terra er også utbredt. Begge blir brukt til jakt, hunder også som trekkdyr for sleder.

Dominerende Religion:

Religions fordeling: Omtrent 50% tilhører en egen religion avledet av forfedretilbedelse** (vel, mest formødre faktisk) vanlig forfedretilbedelse forkommer også hos nesten alle, men det blir ikke sett på som religiøst. Om lag 35% av de resterende (alle medlemmer av disse familiene: Tsuru, Feli, Farasha, Cervi, Uncia og Tale ) kombinerer denne egne religionen med en variant av shinto/animisme; resten av familiene tolererer dette uten problemer, men ville aldri i livet trodd på dette selv. Rundt 13% er ateistiske, dette blir godtatt, men som regel ignorert av de religiøse. Ateister i Ne-Viktorian benytter gjerne de tradisjonelle seremoniene til Dåp, Bryllup og lignende livsoverganger, da de ser på disse som kulturelle seremonier ikke religiøse. De resterende 2% Ne-viktorianere tilhører en "utenlandsk" religion som for eksempel hinduisme eller confusionism, monoteistiske religioner blir ikke tolerert i andre enn utlendinger.

Ne-Viktoriansk forfedrehedring og shinto: Det viktigste i religionen er at ALT er en kami (guddom eller ånd), selv levende mennesker som man generelt ikke tilber fordi de gjerne er på samme nivå som en selv, eller mugg, døde kropper lopper og annet "ekkelt". Slike ting er også kami, dog ikke noe man hedrer ofte. En hver husstand har et alter som blir kalt saidan, til forfedrene/formødrene og kami, der har de bilder av sine avdøde, brenner røkelse og "ofrer" mat og drikke til de døde. I tillegg til nær slekt har man også gjerne noe som skal symbolisere de fjorten opprinnelige lederne av koloniseringen: Stammødrene og fedrene, statuetter av deres heraldiske dyr blir laget med denne hensikt. Dersom en ikke vil ha et veldig rotete overfylt alter har de kanskje bare symbolet til den familien du tilhører. Noen har også bilder eller symboler av andre de beundrer, som for eksempel en stor vitenskapsmann, en forfatter en general, ledere inne sitt felt. Også stedets kami bør bli representert, gjerne Terras kami også. Dersom du bruker shinto varianten av religionen har du også et rundt speil, en bolle med vann og en sten oftest rund og hvit, hvis man er rik nok er det en juvel, som skal symbolisere henholdsvis: solgudinnen Amate som hersker over himmelen, stormguden Suusano som hersker over havet og måneguden Kiyomi som hersker over landjorda Og eventuelt symboler til andre kami/guder/ånder som de tilber. Det finnes hrair kami (hrair = for mange til å telle), de representerer ofte steder og ting som store fancy klipper, elveos, kilder, hvete, slanger, etc eller konsepter som kunnskap, død, lys og konkrete avdøde personer (ofte fra Terra) som Shakespeare, Kon Fu Tse (Confusius), Machiavelli, Djhengis Khan, Julius Caesar, og Marcus Aurelius. Ofte har navnene blitt forkortet i det ugjenkjennelige (Sakre, Kutse, Chavelli, Djekha, Chesae, Aureli) og det hender folk glemmer at dette var en faktisk person. (Eh this makes a lot more sense in my mind than it does on paper.)

Bortsett fra keiserinnen, som er den eneste levende personifiserte kami (ånd eller gud), er det aldri bilde av noen som fremdeles er i live på saidan-alteret. Det betyr ulykke. Derimot kan man lage egne separate altre til dem. Disse alterene kalles àbra og er litt a la helgenskrin eller idol tilbedelse, og med idol mener jeg folk som Johnny Depp, Kirsten Dunst, Don Rosa, Ursula K. LeGuin, etc.

Riter:

Navnseremoni: Det er to navnseremonier en som er satt fjorten dager etter fødselen og som gir barnet et familienavn og et "barnenavn" Det ordentlige navnet får ikke barnet før navneseremonien på dets tredje bursdag.

Blodseremoni: Der barnet blir innført i kasten.

Håndfestelse (Bryllup):

Fødsel: Navlestrengen blir kuttet, etterbyrden blir spist og det er en del renselses seremonier

Begravelse: Tre av disse, en fest hvor den døde (eller døende) er til stede og da man normalt holder eventuelle seremonier, Kortest tid mulig etter døden har inntruffet legger man den dødes kropp ut til et sted tilsidesatt for akkurat dette slik at åtseldyr og fugler kan gjøre det av med kjøttet (Sky Burial, gjort fordi det er tele i jorda mesteparten av året, brensel er ofte mangelvare, og begravelse til sjøs er lite tilgjengelig) og et likvake hvor man har en minnestund og feirer den dødes liv igjen.

Helligdager og festivaler:

Honenohi: Skjelettenes Dag, en dag sent på sommeren når telen har gått når man maler beina til alt som døde den siste vinteren (inkludert mennesker) til støv og graver det ned i jorda. Det er tradisjonelt en dag for å hedre forfedrene og spesielt alle som døde siden sist gang. Tidlig på dagen feirer man med familien. Senere kommer de lavere kastene på besøk til de høyere kastene. Det bakes tørre kaker eller andre godsaker i form av femurer eller andre bein. Disse blir gitt til alle besøkende. Det skal stå et lys brennende på altere hele den påfølgende natten og den høyest rangerte kvinnen i huset sitter tradisjonelt vakt. I de senere tider har dagen falt på (det som tilsvarer 5. august).

Primaneve:

Første snø feires den første dagen med snø etter Skjelettenes dag. Blå og Hvite bannere blir hengt opp. Det blir laget show-cones/shave-ice. Alle som kan får fri fra jobbene sine får det, Denne dagen skal man tradisjonelt gi en gave til sin kjæreste eller ektemake, tradisjonelt noe i blått, kjærlighetens farge. Ellers tilbringes dagen med nære familie og venner. Det er gjerne dansing i gatene og mange musikergrupper velger å spille i gatene.

Snøklokke dagene:

Feiring av vårens komme. Tre dager når den første blomsten dukker opp. Stor festival.

Midtvintersolverv:

Våkenatt. Gaver blir gitt familiemedlemmer

Midtsommersolverv:

Våkenatt. Gaver blir gitt venner.

Vårjevndøgn:

Våkenatt, fulgt av ukes lang festival.

Høstjevndøgn:

Våkenatt, fulgt av ukes lang festival.

Også andre festivaler "to be determined"

Blodsseremonien skjer oftest på det første "jevndøgnet" eller "solvervet" etter barnets fjortende bursdag.

Klessmote:

Anstendig kledsel:

På voksne mennesker skal kroppen dekkes fra minst en håndsbredde nedenfor knærne, (dersom man ikke ønsker å virke uanstendig) og opp til minst en håndsbredd over brystvortene, dersom innendørs og helt opp til halsen dersom utendørs. Halsen skal alltid være dekket, men tildekkingen kan godt være symbolsk, som for eksempel et choker-halsbånd eller et enkelt silkebånd, uten at dette blir sett på som uanstendig. En Ne-Viktorianer som ikke har halsen tildekket på noen måte vil føle seg naken. Armene er til daglig tildekket til håndleddende, men i "pentøy" som er ment til innendørs bruk er det ikke nødvendig å dekke til armene, men hvis ikke skuldrene er tildekket blir dette ansett som uanstendig.

På barn (altså før puberteten) tillates kne-lengde, men kun inne og om sommeren. Hansker og hodeplagg benyttes ofte (les om vinteren). Både menn og kvinner kan benytte skjørt/kjole, eller bukser slik de måtte ønske. Bukser brukes når man skal jobbe hardt fysisk og trenger god bevegelighet eller når man skal ut i dyp snø. Skjørt eller kjole brukes når man holder på med mer stillesittende aktiviteter. Ofte brukes begge deler samtidig i så fall har skjørte gjerne en splitt foran som går helt opp til livet slik at det vel egentlig kan kalles en frakk mer enn en kjole. Det blir gjerne slik at stillesittende personer bruker skjørt og fysisk aktive bruker bukser.

Fargesymbolikk:

Hvitt er fargen for sorg, renhet og snø, kulde og død. Hvitt er det du har på deg i en begravelse. Rødt symboliserer liv, blod, alle medisinske doktorer i tjeneste har en kravelignende ting i rødt med sort skrift på skriften sier doktor i mange forskjellige språk , de har en tendens til å gå med rødt også når de ikke er på jobb. Sort symboliserer kunnskap og reise, professorer går gjerne i sort. Grønt symboliserer sommer og varme. Gult/Oransje står for ild og fare. Blått står for vann og i noen tilfeller kjærlighet. Mørke farger blir ofte brukt i konservative klær.

Mote:

Det er in å ha klokkeformede(?) skjørt, de går for tiden til ankelen. De har ofte innslag i forskjellige farger, splitter eller pyntebånd. Om vinteren har man ofte flere lag, gjerne med splitter slik at det øverste underskjørtet (i kontrastfarge) syns. Ermer har vært relativt trange i overarmen i det siste tiåret, men viser tegn til å bli viere øverst, noen ermer har til og med antydning til puff. (Ikke helt "mutton sleeves" men det er nok på vei dit) Under albuen vier overkjolens ermer seg gjerne ut mens underkjolens erme forblir trangt. Det finnes flere varianter av dette. Unge fasjonable personer har gjerne ermer som ender i en spiss, noen har til og med gått så lagt at de har sydd bjeller på enden av dem. Alt dette er selvsagt på inneklær.

Uteklær er videre, for å lage luftlag, og ermer blir samlet nederst slik at ikke den varme luften slipper ut. Jakker har praktisk talt alltid hette, kantet med pelsen til en av planetens innfødte varianter av dyr, oftest vargpels (varg er et flokk rovdyr som utviklet seg langs samme linjer som ulven og derfor ser til forveksling ut som den. Pelsen har samme egenskap som den mer kjente ulven også, så damp fra åndedrettet ikke frosser i den). Képer (caper? Spelling? Korte kapper m/hette.) finnes til de frakker som ikke har hette. Bukser blir videre nedover og samles i støvlene slik at det gjerne blir litt posete nederst. Når man skal ut i snøen blir de gjerne også festet i støvlene så det ikke skal komme snø i dem.

Støvler eller sko har rund tupp og merkbar hel. Utesko går opp til i hvert fall en håndsbredde over ankelen, noen mye lengre.

Utrigning er et fenomen som eksisterer kun om sommeren og inne på ball. De er oftest kuttet i rette linjer isteden for buede. Halsen er som sagt alltid dekket, om vinteren effektivt med et skjerf, om sommeren med et silkebånd eller kjede (eller lignende). Skjerf er brede og lange og kan doble som sjal. Det er populært å ha en del pynt og dingeldangel på sjerfet. Ofte bjeller, fjær eller stener, man er dog forsiktig med metall i nærheten av hud om vinteren. Langt hår er normen for begge kjønn. Kvinner setter opp sitt hår i innviklede hårfrisyrer når de vil pynte seg. Pyntekammer, hårpinner, fjær, bånd, edelstener og annet blir flettet inn i håret, i hvert fall hvis de har noen til å hjelpe seg. Menn har gjerne mindre pynt i håret. Upyntet frisyre er flette eller hestehale, kammer og andre pynteting brukes også her, men i mindre grad. En grunnregel er: er det satt opp er det "pyntet", hvis det er enkelt har hun bare hatt dårlig tid, er det ikke satt opp er det ikke "pyntet", uansett hvor innviklet det ser ut. På jobb er håret også gjerne oppsatt. Pynten i håret til Nobilefamiliemedlemmer viser gjerne hvilken familie de hører til.

Økonomi:

Import:

Silke, eksotiske (les fra varmere strøk) matvarer spesielt frukter, osv.

Eksport:

Pelsverk, håndverk spesielt av tre eller metall, klær, spesielt formelle antrekk og klær for ekstremt kalde forhold, musikk, krydder, kur for alderdom.

Tradisjonell Mat:

Maten er generelt sterkt krydret, det er mange gryter og supper, fisk blir oftere stekt enn kokt. Lokal bakst bruker ikke gjær, men bakepulver etc, og har ofte fyll. Fylte horn er en vanlig lunsj. Måltidene er små og mange. Småretter og godteri blir ofte "ofret" til forfedrene, sjokolade er spesielt populært. Om vinteren (og våren og høsten) blir du alltid tilbudt varme drikker når du besøker folk: kakao, teer, toddier, kaffer, varm melk, etc, etc. Religionen forbyr alkohol og de fleste følger dette, noe som ofte fører til små problemer når man skal lage avtaler med Zinaere. Om sommeren serveres det ister, limonader, sjokolademelk, juicer og safter etc. I fravær av alkohol har mange andre interessante drikke kombinasjoner dukket opp. (Jeg funderer litt på ritualer à la te-seremonien, men intet definitivt ennå.)

Bestikk består av spisepinner (NB! aldri av metall) og skjeer, servise er ofte keramikk. Det er oftere boller enn tallerkener. Stilen på keramikken er forskjellig innen hver familie. Libellula familien er spesielt kjent for sitt syltynne hvite porselen med mønster i blått og grønt. (litt a la kinesisk bare med grønt også) mens Unicia er kjent for sine meget enkle terrakotta boller.

Sport og spill:

Vintersporter er naturlig nok mest utbredt, skøyter er mer populært enn ski. Sporter som går på utholdenhet er bedre ansett enn de som ikke er det. Brettspill og kortspill er populært, jo mer komplisert jo bedre. Et hvert hjem har minst to tre spill og en kortstokk. I Artéficekasten lager man gjerne brikkene selv. Den enkelte brikke eller kort er ofte rene kunstverk for seg selv. Go, thud og backgammon er moderne for tiden, det er også "Værsågod bli gæren", Syver'n og lignende kortspill. Brainpuzzles har vært in så lenge at man ikke kan huske når man startet med det.

En variant av Tarot har begynt å bli populært hos unge jenter, spesielt for å spå om kjærlighetslivet til venninnene og seg selv.

Intriger i nyere tid:

Den nåværende Keiserinnens mor Herna Farasha startet nesten en borgerkrig. (keiserinnehistorie + bakgrunn) (farashas motstridende syn og påfølgende furore, osv…) når hun sluttet seg til fraksjonen som mente at det kun burde være én Keiserlig familie. Hernas mor var Keiserinne på den tiden, og hennes oldemor hadde også vært det. Siden fra tolv generasjoner tilbake hadde annenhver Keiserinne vært Farasha, og den aller første Keiserinnen var også fra denne familien. Dette gjorde jo nødvendigvis at fraksjonen plutselig fikk mer støtte nå når de faktisk hadde en (logisk) kronarvingskandidat. Hernas mor Keiserinnen var ikke fornøyd over dette i det hele tatt og truet med å ta fra Herna datteren (Kasalia, den nåværende Keiserinnen som da var bare tre år) slik at hun ikke lærte slike ting, dersom hun ikke sluttet opp med "dette tullet." Herna begynte da å bli usikker og da hennes ektemann sa at han også ville dra fra henne og ta med seg deres ti år gamle sønn Mihai, brøt hun all kontakt med gruppen.

Annet Nyttig:

Familiene: (hvordan tyde: Familienavn: Symbol: Heraldisk dyr, Pynt de ofte bruker for å fortelle folk hvilken familie de tilhører)

Farasha: Symbol: Sommerfugl, sommerfugl pynt

Lupo: Symbol: Ulv, ulvepelskant

Strigi: Symbol: Ugle, grå fløyel

Tale: Symbol: Hauk, sølvstriper

Feli: Symbol: Katt, grønne og gylne perler

Corvi: Symbol: Ravn, svarte fjær

Equi: Symbol: Hest, Hestehalehårpisk-ting

Cervi: Symbol: Hjort, ting av horn eller gevir i hårpynten

Tigre: Symbol: Tiger, sorte striper

Rana: Symbol: Frosk, skinn i grønt eller andre unormale farger

Libellula: Symbol: Øyenstikker, Øyenstikker pynt

Uncia: Symbol: Snøleopard, lang "pelshale"

Cygni: Symbol: Svane, Hvite fjær

Tsuru: Symbol: Trane, Røde fjær