Vi befinner oss et godt stykke inn i fremtiden. Menneskeheten har forlengst vokst seg for stor for sitt eget solsystem, og har kolonisert brorparten av universet. Helt i utkanten av sivilisasjonen går en liten, grønn måne i bane rundt en gold og død planet. De eneste som bryr seg med å besøke denne månen er de som trenger et sted å gjemme seg hvor ingen gidder å lete, folk for gale, etterlyste eller desperate for resten av samfunnet. I løpet av de siste titalls årene har det vokst fram en liten bosetning på denne planeten; en liten gruppe mennesker som livnærer seg på alle lykkejegerne, gullgraverne, svindlerne, smuglerne og alt det andre avskummet som oftere og oftere stopper innom. Det som opprinnelig startet som et drivstoffdepot er nå blitt et bittelite samfunn i seg selv, helt på grensa til det ukjente, uten lover, regler eller statsmakt. Sitter du lenge nok ved pokerbordet, vil du se alt universet har å by på. Det som ikke på et eller annet tidspunkt har vært til salgs her, er ikke verdt å kjøpe.

Velkommen til Konstantinopel.